Dommeren har blåst. Du vet det er deg nå. Bare deg. Du går mot ballen for å plukke den opp. Synet er med ett skarpt og uklart på samme tid. Pulsen slår hardere. Svetten renner ned mellom skulderbladene. Keeper kommer ut og prøver å forstyrre. Du snur ryggen til. Spillere diskuterer, men du hører ikke hva de sier. Det suser i ørene. Lydene rundt høres underlige ut. Beina dine, som inntil nå var sterke og stødige, er blitt stive og fremmede stolper. Du snur deg, går fram til straffemerket. Plasserer ballen. Retter deg opp, og går bakover. Ett skritt, to skritt, tre og fire. Holder pusten. Det er trangt i halsen. Fløyta! Løfter blikket, retter ryggen og løper mot ballen ….
Spillere som tar straffespark i mesterskap har adrenalin og puls på linje med soldater i krig. Kan man forberede seg på sånt? Meningene er delte.
Åge Hareide, Danmarks landslagstrener i VM 2018, mener man ikke kan forberede seg på straffespark. Fabio Capello, Englands tidligere landslagssjef, kaller straffesparkkonkurranser for flaksbasert lotteri. Gareth Southgate, Englands nåværende landslagstrener mener ja: Man kan forberede seg på å ta straffer.
Kanskje er England i VM 2018 bevis på at forberedelser hjelper. England har en lang historie i å mislykkes i mesterskap. Flere ganger har England måttet forlate EM og VM etter å ha blitt slått ut i straffesparkkonkurranse. I VM 2018 endret dette seg. England slo ut Colombia på straffespark i 8.delsfinalen, og gikk deretter helt til semifinale.
Hva hadde skjedd med England?
England hadde forberedt seg. De hadde øvd på å håndtere hele straffesparksituasjonen, ikke bare trent på den tekniske utførelsen av straffesparket. Viktig i den sammenhengen var at laget hadde redefinert situasjonen, trent på å være trygg til tross for press, etablert gode rutiner for å ta straffespark, og de brukte lagfølelse bevisst. I de neste avsnittene skal vi se nærmere på dette.
Redefinering
Inntil VM 2018 ble straffer, og særlig straffesparkkonkurranser, snakket om som trussel for England og de engelske spillerne. Straffespark var det verste som kunne skje, det verste man som spiller kunne bli utsatt for, og noe England aldri hadde lyktes med i mesterskap.
I forberedelsesfasen til VM 2018 ble straffer redefinert til å være noe helt annet. Innad i laget og utad til media ble straffer omtalt som å være muligheter. Muligheter til å gjøre noe betydningsfullt for nasjonen, laget og seg selv. Spillere som ble intervjuet om å bli satt i situasjoner der de måtte ta straffer, svarte at de var takknemlige for få muligheten til å skape nye fortellinger for nasjonen.
Nervøsitet og stress ble også redefinert. Dele Alli ble stilt dette spørsmålet av en journalist: «Are you nervous about the big test?» Svaret var: «I am not nervous, but I am excited.» Kroppslige reaksjoner er de samme når man er nervøs og når man er spent. En redefinerende ordbruk gjør likevel at tolkningen av det som skjer i kroppen blir annerledes. De fleste av oss tåler ubehag forbundet med å være spent mye bedre enn ubehag vi tolker som nervøsitet. Dessuten skjer andre ting i tankene: Å være spent gir nyttigere mentale muligheter enn å være nervøs.
Straffesparkkonkurranser ble videre redefinert fra noe England ble utsatt for, til situasjoner spillerne skulle ta eierskap til. Man opplever større grad av kontroll i situasjoner man eier enn i situasjoner man blir utsatt for, selv om oppgaven er den samme. Kjennskap til roller, oppgaver og forventninger på forhånd er viktige ingredienser i eierskap. Dette jobbet laget med. Treneren plukket ut straffeskytterne i god tid før mesterskapet. Da straffesparkkonkurransen kom var alle klar over hvem som skulle ta straffespark, og rekkefølge på skytterne. Spillere som ikke skulle ta straffer visste hvordan de skulle opptre for å støtte straffeskytterne. Eierskap kom konkret til syne da Englands keeper før hvert eneste straffespark plukket opp ballen og ga den til Englands neste spiller. Slik etablerte og beholdt spillerne eierskap og kontroll over ballen og over situasjonen.
Trygg i ubehagelige situasjoner
Englands lag hadde innsett at man ikke kan fjerne presset, stresset og ubehaget fra straffesparksituasjoner. De aksepterte ubehaget som del av opplevelsen. De trente straffeskyting på slutten av treninger, når både hode og bein var slitne og når ubehaget var aller størst. Dette ga trygghet på å mestre, også i andre krevende og ubehagelige situasjoner.
Det er normalt å ønske å bli ferdig med ubehagelige oppgaver raskest mulig. I starten av en krevende oppgave stiger ubehaget. Det kjennes ut som at ubehaget vil fortsette å stige jo mer tid man bruker. Da er det naturlig å tenke at det beste er å gjøre seg fort ferdig. Men det er ikke sånn! Ubehag stiger til en viss grense, men så holder det seg og kan til og med synke. Særlig hvis man tar seg tid til å gjennomføre sine planlagte rutiner. I VM 2018 var det tydelig at alle Englands straffeskyttere tok seg god tid.
Legg merke til hva som skjer med pusten din under ubehag. De fleste puster raskere og mer overfladisk, noe som bidrar til å skru opp kroppens alarmberedskap. Hvis du i stedet tar deg tid og puster roligere sier du fra til kroppen at du tåler det som skjer. Da skrur de kroppslige alarmene seg ned, og du kjenner deg tryggere på tross av at ubehaget fortsatt er tilstede.
Visualisering
De engelske straffeskytterne jobbet mye med visualisering. Slik ble sjansen for overraskelser mindre. Eksempler på visualiseringer kan kan være å se for seg å være den første som tar straffe, eller den siste, at keeper prøver å forstyrre eller at publikum piper, at spilleren før har bomma eller at keeper har redda, at noen sier noe for å få straffeskytter ut av balanse og miste fokus. Mulighetene er mange. Jo flere scenarier man har tenkt over på forhånd, jo lettere er det å prestere under press.
Når man visualiserer er det nyttig å involvere alle sanser: Hva ser du, hva hører du, hva kjenner du, hva lukter du? Har du en smak i munnen? Hva tenker du? Kjenn på ubehaget, bli kjent med det, aksepter det, og stå i det uten å rømme fra det. Noen foretrekker å bare kjenne «innenfra.» Andre syns det er nyttig å se seg sjøl utenfra, som på en film man kommenterer. Finn din måte.
Rutiner
Når man har visualisert ulike scenarier lager man egne rutiner for gjennomføring. En av de engelske spillerne kunne beskrevet sin hovedrutine omtrent slik:
Jeg puster. Jeg ser på lagkameratene mine og henter fram gleden over å være i en slik posisjon at jeg kan avgjøre. Jeg kjenner også ubehaget, og aksepterer det. Puster. Jeg går rolig mot straffemerket og vet at det er 40-50 målbevisste steg. Det tar den tiden det tar. Jeg ser ikke på motspillere eller publikum. Jeg lar lyder komme og gå forbi uten å la de feste seg. Puster. Jeg ser rolig mot keeper, men unngår øyekontakt. Jeg får ballen fra egen keeper, legger den til rette på straffemerket. Puster inn/ut to ganger. Går bakover, stopper opp. Puster. Hører fløyta. Kjenner ubehaget og aksepterer det. Puster. Fokus! Løper, skyter, scorer, hører jubelen.
Samhold og lagfølelse
Faktorer som signaliserer samhold og lagfølelse er viktig når man skyter straffespark. For eksempel er det slik at lag som feirer sine straffescoringer treffer på flere straffespark enn lag som ikke feirer. Feiringer kan fungere som markør for mestring og fellesskap, og virker positivt inn på neste straffeskytter. Dessuten kan feiringer virke negativt inn på motstanderlaget. Studier har vist at motstanderne mye oftere bommer på straffer som tas rett en skikkelig feiring.
Andre signaler som viser at laget står sammen har også positiv innvirkning på straffeskytteren. Fysisk kontakt er et sterkt signal på samhold: Stå med armene rundt skuldrene på hverandre, gi high-fives, møte straffeskytteren på vei tilbake med en arm rundt skulderen, både når det scores og når det ikke scores. Andre signaler på samhold er hyppig blikkontakt og verbal støtte.
Overføring til andre situasjoner
Straffespark og straffesparkkonkurranser er ekstremversjonen av press og stress i fotball. Det finnes mange andre stressende situasjoner også, både i fotball og livet forøvrig. De samme virkemidlene kan brukes. Redefineringer, ta eierskap, akseptere ubehag, visualiseringer, pust, ro, rutiner, og bruke markører som fysisk kontakt og blikkontakt for å styrke samhold og lagfølelse virker minst like godt når stresset er noe mindre. Tenk over i hvilke situasjoner du opplever stress og press. Hvordan kan du jobbe med det selv, i laget ditt, eller sammen med andre?
Vite mer?
Norges mest berømte straffespark: Kjetil Rekdal har nettopp scoret på straffe mot Brasil i VM 1998. Scoringen kom i det 89. minutt i en kamp Norge vant 2-1. https://www.nrk.no/video/94523 (Bildet er lånt fra Dagbladet)
Rekdal scoret også på de 25 siste straffesparkene han tok i sin karriere. I denne podcasten https://bit.ly/37MN4oi får han som trener og ex-spiller fem straffemuligheter mot sin egen eliteseriekeeper. Hvor mange tror du han scorer på? Du får også høre mer om forskning på straffespark. Lønner det seg å gå for kraft eller presisjon, skyte høyt eller lavt? Eller er det helt andre ting som øker sjansen for scoring?
Denne artikkelen oppsummerer mange av forskningsfunnene, og gir konkrete råd om forberedelser, trening og gjennomføring av straffesparkkonkurranser:
Wood, G., Jordet, G., & Wilson, M. R. (2015). On winning the “lottery”: psychological preparation for football penalty shoot-outs. Journal of Sports Sciences, 33(17), 1758-1765. doi:10.1080/02640414.2015.1012103
