Tidlig i 2022 ble det publisert en artikkel som sammenstiller og analyserer resultater fra 51 studier og 6096 utøvere fra både individuelle idretter og lagidretter (metaanalyse). Forskerne Gullich, Macnamara og Hambrick ønsket å finne svar på hva som kan ligge bak eksepsjonelle menneskelige prestasjoner innen idrett. Studien søker å svare på disse spørsmålene:
Hvorfor blir noen bedre enn andre, og hvorfor blir noen aller best?
Er det bedre å drive med tidlig intensiv og spesialisert øving, eller er det bedre å ha varierte øvingserfaringer?
Predikerer rask og tidlig framgang suksess i voksen alder?
Hva har eliteidrettsutøvere gjort av aktiviteter i sin oppvekst?
Studien er solid gjennomført og høyst aktuell. Flere av datasettene studien bygger på har nylig blitt tilgjengelig. Dermed har man for første gang kunnet gjøre sammenligninger mellom verdensklasseutøvere og nasjonalklasseutøvere på både junior og seniornivå og fra både lagidrett og individuell idrett.
Hypoteser
Fra før finnes det to hovedhypoteser for utvikling av idrettsprestasjoner:
Spesialiseringhypotesen sier at sannsynligheten for rask progresjon og oppnåelse av prestasjoner på elitenivå er størst hvis man fokuserer på en idrett og starter intensiv, målrettet og trenerstyrt øving i tidlig alder.
Samlerhypotesen sier at sannsynligheten for å oppnå prestasjoner på elitenivå er størst hvis man fokuserer på lekbasert, egenstyrt aktivitet, deltar i mange idretter som barn/ungdom, og intensiverer trenerstyrt og spesialisert trening i seinere alder. Se også blogginnlegget 10 000 timer.
Begge hypotesene kan bekreftes av rikelige individuelle eksempler. Både utøvere som har spesialisert seg tidlig og utøvere som har samlet erfaringer fra mange idretter har beviselig nådd toppnivå. Men hva skjer når man sammenligner store grupper?
Hva ble målt og analysert?
Studien vurderte 6 variabler som favner og karakteriserer idrettsutøveres tidlige deltakelsesmønstre:
- Alder der utøveren startet sin hovedidrett
- Tidlig prestasjonsnivå målt i prestasjonsmilepæler (f.eks. første nasjonale mesterskap, nominasjoner og seleksjoner)
- Mengde trenerledet aktivitet i hovedidrett, målt i tid
- Mengde egenstyrt og lekbasert aktivitet i hovedidrett, målt i tid
- Mengde trenerledet aktivitet i andre idretter enn hovedidrett, målt i tid
- Mengde egenstyrt og lekbasert aktivitet i andre idretter enn hovedidretten, målt i
Studiens hovedresultater
Senior verdensklasseutøvere har deltatt mer i andre idretter enn hovedidretten i oppveksten enn utøvere som ikke oppnådde verdensklasse. Dette ser ut til å være en kritisk faktor når det gjelder å skille verdensklasseutøvere fra de som ikke når øverst opp.
Senior verdensklasseutøvere har mange timer trening i sin idrett, men de startet sin hovedidrett seinere, akkumulerte færre timer i hovedidretten og nådde prestasjonsmilepæler seinere enn utøvere som ikke oppnår verdensklasse. Verdensklasseutøvere som spesialiserer tidlig er dermed unntak, ikke regel.
Høyt presterende juniorer har motsatt deltakelsesprofil: De deltar mindre i andre idretter, starter hovedidrett tidligere og akkumulerer flere timer i hovedidretten sin enn lavere presterende juniorer.
Høyt presterende juniorer nådde prestasjonsmilepæler raskere enn lavere presterende juniorer.
Høyt presterende juniorer har på gruppenivå motsatt deltakelses-og prestasjonsbakgrunn som verdensklasseutøvere på seniornivå. Topp prestasjoner/tidlige prestasjoner på juniornivå kan i de aller fleste tilfeller ikke predikere topp seniornivå, heller tvert imot.
Studiens hovedresultater i tabellform
Praktiske implikasjoner
Forskerne bak denne studien mener at studiens resultater bør ha vidtrekkende praktiske implikasjoner. Evidens på gruppenivå og ikke individuelle erfaringer og eksempler, bør være styrende for hvordan idretten på gruppenivå organiseres. Studien gir forskningsbaserte grunner til å stille spørsmål om dagens praksis i lokale klubber og idrettslag, idrettsgymnas, talentidentifikasjonsprogram og talentutviklingsprogram er tilstrekkelig veloverveid og kunnskapsbasert.
Dagens praksis innebærer å forsterke tidlig og rask utvikling hos unge utøvere som allerede har nådd et høyt nivå sammenlignet med jevnaldrende utøvere. Målt på gruppenivå ser dette altså ut til å gå på bekostning av langsiktig utvikling og prestasjon på seniornivå.
Tidlig utvelgelse og/eller deltakelse i talentutviklingsprogrammer ser dermed ikke ut til å være verken nødvendig eller særlig hensiktsmessig for langsiktig seniorsuksess.
Valg som ville vært i tråd med studiens resultat er å sørge for at systemene som omgir idrettene på barne- og ungdomsnivå tilrettelegger for langsiktig utvikling og ikke for tidlig selektering og spesialisering som nå.
Samtidig er det avgjørende at aktørene (trenere, utøvere og foreldre) forstår og aksepterer at prioritering av langsiktig utvikling kan komme til å skje på bekostning av prestasjon på juniornivå. At langsiktig og mindre prestasjonsfokusert tilnærming til barne- og ungdomsidrett også passer som hånd i hanske for utøvere som aldri har hatt ambisjoner om å bli aller best gjør absolutt ingenting.
Utvelgelse og deltakelse i utviklingsprogrammer er sannsynligvis viktig for utvikling etterhvert, men bør etter forskernes mening skje seinere enn nå. Det foreslås også at idrettene bør åpne for, og legge til rette for at utøvere kan introduseres for nye idretter i ungdomsårene. Kanskje til og med aktivt lete etter lovende ungomsutøvere/unge voksne i andre idretter.
Noen utøvere vil sannsynligvis fortsatt mene at tidlig spesialisering i en idrett passer best akkurat for dem. Det er likevel viktig å formidle at forskningen tilsier at dette ikke er nødvendig, og at deltakelse i flere idretter ser ut til å være en fordel og ikke en ulempe.
Litt mer om idretter og utøvere som studien baserer resultatene på
Jeg minner om at denne studien har samlet og analysert data fra 51 primærstudier og 6096 utøvere fra 15 land. 32% var jenter/kvinner og 68% var gutter/menn. Alle olympiske idretter er inkludert, 43% var deltakere i individuelle idretter (bl.a turn, svømming, tennis, friidrett, bryting, …) og 57% var deltakere i lagidretter (bl.a fotball, volleyball, basketball, baseball, cricket, …)
Lese og lære mer – referanser og videre lesing
Epstein, D. (2019). Range: Why generalists triumph in a specialized world. Riverhead Books.
Gullich, A., Macnamara, B. N., & Hambrick, D.Z. (2022) What makes a Champion? Early multidiciplinary practice, not early specialization predicts world class performance. Perspectives on Psychological Science, 17(1), 6-29.
Fotos: Mostphoto. Karstein Warholm: Svein Olav Humberset/Aftenposten. JuniorNM: Arne Dag Myking. Ungdomsbirken: www.birkebeiner.no
