Hva gleder du deg mest til å gjøre når koronakrisen er over? Spørsmålet ble nettopp stilt til et antall personer i Tromsø. Veldig mange gleder seg til å gi folk klemmer, være sosial, trene selv og være med ungene på aktiviteter. Rett og slett ta hverdagene tilbake.
For mange av oss vil normalhverdagene inneholde en eller annen form for idrettsaktivitet. I min familie og omgangskrets savner vi særlig fotballen. Vi savner deltakelsen, den sosiale tilhørigheten og underholdningen. Vi savner å ha en felles fiende vi kan se og sloss mot med egen kløkt, svette og muskelkraft. I stedet driver vi skyggeboksing fra sofakroken mot et usynlig og hissig lite virus.
For oss er likevel idretten og fotballen krydderet i hverdagen. Idrett er ikke livsviktig. Slik er det ikke for alle. Noen kjemper hver eneste dag en kamp mot «langsomme virus«.
De sårbare
Jeg er ikke bekymret over at organisert trening har stoppet opp for den lille prosenten av barn og unge som kanskje kan bli til nasjonens stolte representanter som voksne. For disse er det indre drivet så sterkt at de alltid vil finne måter å trene på. Kanskje vil til og med en alternativ pause fra idrettslivet slå positivt ut på lang sikt.
Jeg er heller ikke bekymret over den ganske store gruppen barn og unge som bruker denne perioden til å bli mer aktiv sammen med egen og godt fungerende familie.
For noen har idretten større betydning enn for andre. De er jeg bekymret for!
Vi vet at barn og unge som bor i voldelige og utrygge hjem trenger å komme ut av huset. Mange har idretten som sitt fristed. Der treffer de trygge voksne, der er de sammen med venner, der kommer de bort fra vonde tanker og opplevelser – for en stund.
«Langsomme virus»
Det har lenge vært kjent at voksne som har erfart vanskelige barndomsopplevelser (som fysisk eller psykisk mishandling, seksuelle overgrep, eller som har vokst opp med foreldre som har rusproblemer, fengselsdommer og nedsatt omsorgsevne) har dårligere psykisk og fysisk helse enn voksne uten slike erfaringer. Jo flere negative barndomsopplevelser, jo dårligere helse som voksen.
På mange måter kan slike negative barndomsopplevelser forstås som å bli infisert av et langsomt virkende virus der helseeffektene først og fremst slår til i voksen alder. Disse helseeffektene kan være alvorlige, og omfatter blant annet større risiko for psykisk sykdom, risikoadferd, langvarige smerteplager, hjerteproblemer, kreft og tidlig død.
Virksom vaksine
Resultater fra store studier presenteres i gjennomsnitt og sannsynligheter. Noen klarer seg alltid bedre enn andre, og det er viktig å vite mer om hvorfor. Hva beskytter? En nylig gjennomført studie sier noe om det:
De som har deltatt i lagidrett som ungdom har bedre psykisk helse som voksen enn de som ikke har det. Deltakelse i lagidrett kan med andre ord sees på som vaksine mot «langsomme virus;» som mishandling, overgrep og foreldre med nedsatt evne eller mulighet for å gi omsorg.
Koronavettregler
I skrivende stund er det åpnet opp for idrettsaktiviteter i kontrollerte former, og fotballforbundet har publisert koronavettregler for organisert aktivitet. Selv sitter jeg på nesten 70 grader nord og skriver, snødybden er iferd med å passere en og en halv meter med god margin mens et hissig polart lavtrykk herjer utenfor. Det betyr at de fleste utearenaer for andre aktiviteter enn de med ski på beina fortsatt er selvbegrensende.
Sånn er det ikke alle steder. Vi ser at barn og unge strømmer i stort antall til tilgjengelige idrettsanlegg. Om idretten klarer å etterleve Helsedirektoratets krav om trygg gjennomføring av idrettsaktiviteter gjenstår å se. Min erfaring med barn og ungdom i aktivitet tilsier at å huske på to meters avstand, ikke ta på ballen, vaske utstyr etter bruk og ikke flere enn fem i hver gruppe vil kreve et antall ledere på plass i idrettsanleggene.
Idretten er deg og meg
Hvem er denne idretten som har ansvar for å overholde Helsedirektoratets krav? Jo, det er alle frivillige som allerede før koronakrisen har holdt hjulene i gang i norsk idrett. De vi ønsker skal fortsette å gi tilbud til dine og mine barn når samfunnshjulet ruller igang igjen og normaliteten nærmer seg.
Men idretten er også deg og meg. Kanskje kan flere av oss tenke over om det er mulig å komme opp av den mentale godstolen og bidra med vårt for at unger og ungdom skal kunne komme i aktivitet igjen på trygg måte? Saktevirkende virus er nemlig like farlige som de man blir akutt syke av. Effekten er bare mindre dramatisk, mer usynlig, og lettere å snu ryggen til.
Ta vare på klubber i ditt nærmiljø
For å kunne få aktiviteter igang, og ikke minst for etterhvert å kunne fortsette omtrent som før, er det også viktig at klubbene fortsatt finnes når samfunnet ruller igang igjen. Idrettsklubbene er avhengig av penger for å drive, men opplever inntektssvikt både fordi aktiviteter avlyses og fordi sponsormarkedet har tørket inn. Da er heldigvis kreativiteten på plass. Klubber og lag selger billetter til første seriekamp, selv om første seriekamp ligger fram i tid og er uvisst plassert. TUIL og IF Fløya er blant klubbene i mitt nærområde som har lagt ut slike digitale kampbilletter. Flere kommer sikkert etter.
Jeg kommer til å kjøpe slike billetter fra flere klubber i mitt nærmiljø, og ikke bare fra klubbene i hjertet. Kanskje jeg til og med kommer til å støtte noen erkefiender. Fotball er definitivt mye kjedeligere uten motstandere!
Når seriespillet kommer i gang vil jeg gå på kamper, og jeg håper det legges opp til at jeg kan vippse inn noen valgfrie kroner når jeg følger lokal idrett på stream. Jeg betaler kontingenter, og har oppfordret familiemedlemmer og venner til å gjør som meg og legge inn Sjarmtrollan Idrettslag eller en annen lokal klubb som grasrotmottaker hos Norsk Tipping. Håper at riktig mange gjør det samme.
I samme båt, men ikke helt samme årer …
Mange har ikke de samme muligheter til å støtte andre som en universitetsansatt med godt fungerende hjemmekontor. Noen kjemper for egen bedrift, er permittert, syke eller har syke familiemedlemmer. Da er selvfølgelig prioriteringene annerledes. Noen velger å støtte kulturlivet, driver med frivillig arbeid utenom idretten eller betaler noen ekstra kroner for å handle lokalt. Noen er mer opptatt av globale perspektiver. Strålende! Fortsett med det. Alle trengs.
Vi kjenner det på kroppen nå som mange tannhjul er stoppet opp. Ta den erkjennelsen med deg videre og gjør en forskjell når ting igjen gradvis blir slik at det er mulig.
Deltakelse i frivillig arbeid ser forresten også ut til å være positivt assosiert med god livskvalitet og god helse for den frivillige. Det kan gjerne være en ekstra motivasjon til å melde seg til tjeneste for å få aktiviteter igang igjen på trygg og ansvarlig måte så snart Helsemyndighetene tillater det. Blir du kontaktet av ditt idrettslag eller andre frivillige organisasjoner med spørsmål om å ta en vakt eller et oppdrag – si ja! Og ta med deg flere.
Vite mer
TED-talk: How childhood trauma affects health across a lifetime
Frivillighet og folkehelse – En kunnskapsgjennomgang
Easterlin, M. C., Chung, P. J., Leng, M., & Dudovitz, R. (2019). Association of Team Sports Participation With Long-term Mental Health Outcomes Among Individuals Exposed to Adverse Childhood Experiences. JAMA Pediatrics, 173(7), 681-688. doi:10.1001/jamapediatrics.2019.1212
Felitti, V. J., Anda, R. F., Nordenberg, D., Williamson, D. F., Spitz, A. M., Edwards, V., . . . Marks, J. S. (1998). Relationship of childhood abuse and household dysfunction to many of the leading causes of death in adults. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study. Am J Prev Med, 14(4), 245-258. doi:10.1016/s0749-3797(98)00017-8
